Et rart par

De siste gjestene dro mandag, og nå har vi huset for oss selv igjen. I hvert fall en stund. Det har vært en fin, men utrolig travel sommer. Og vi er slitne. Virkelig veldig slitne. Men å sitte stille er heller ikke vår sterke side. Jo, kanskje en liten stund. Men ingenting er så gøy som nye prosjekter, og ingenting gir mer ny energi.

Først ryddet vi opp i resepsjonen og vaskerommet, noe som virkelig var helt nødvendig. Ordenen som oppstår da gir en følelse av ro. Plutselig innså jeg hvor mye jeg hadde irritert meg over rotet hele sommeren. Et par dager med litt fikling og finpussing – deilig.

Og plutselig har Den revet opp terrassen ved stuen vår fordi vannet ikke renner bort der. En annen stadig tilbakevendende irritasjonskilde. Mine ideer om å lage et glassgjerde slik at man kan se havet selv når man sitter på sofaen, og å bygge en slags vinterhage på baksiden for å få inn ekstra lys, rykker plutselig noen hakk opp på prioriteringslisten. På et blunk (og med en del banning på grunn av de ti forskjellige skruetypene i tjue varianter som den forrige eieren har patent på) er det eksisterende gjerdet borte. Utsikten som da åpenbarer seg, er mer enn fantastisk.

Før vi egentlig har fått oversikt over situasjonen, har vi kjøpt 13 nye vinduer via den norske Marktplaats til stabburet og det fremtidige vinterhagen. Hvis man nøler, går et godt tilbud tapt.

I tillegg gikk Den først til sengs klokka halv fire i natt, fordi han sammen med Claude jobber med stor entusiasme for å forbedre bestillingssystemet vårt og optimalisere nettsiden. Som en bonus har han laget et fantastisk program som viser de beste fisketidspunktene og forholdene på fjorden. Det inkluderer også et fellesskap der fiskere kan dele informasjon og bilder med hverandre.

Vi kjeder oss ikke så lett, men det er en utfordring å finne balansen mellom ideer og gjennomføring. Som jeg allerede sa, vi er et merkelig par.